Det astronomiske uret
Astrolabium Planisphaerium
På midtbygningens nordfasade, ut mot Fridtjof Nansens plass befinner Rådhusets astronomiske ur seg. Uret er plassert 27, 6 meter over bakken og måler 5 meter i diameter. Kan du se når bildet er tatt? Det skal være mulig å fastslå tid, måned og dag fra bildet. Uret er forsynt med fem visere, som viser:
- Tid
- Stjernetid (delvis skjult)
- Solen
- Månen
- Formørkelser (Drageviseren)
Den ytterste ringen er nummerert med romertall fra 1 - 12, og timeviseren (1)angir tiden på denne ringen. Deretter følger Dyrekretsens 12 bilder, ringen har en diameter på 3,72 meter. Figurene er ca. 1x0,6 meter, modellert av Nils Flakstad og drevet i kobber av kunstsmed Carl Bilgrei.
Innenfor er det en tallrekke, 2 ganger 1 - 12, på rød bunn, for sol og måne. Her fremkommer stjernetiden, som vises med Stjernetidsviseren (2). Denne er delvis skjult bak motvekten på timeviseren. Solen (3) er en forgylt skive med stråler og markerer sin plass i dyrekretsen, i tillegg til solens gang på himmelen.
Månen (4) er en kule, halvt sort og halvt hvit. Den hvite siden er alltid mot solen. Ved fullmåne vises den som helt hvit, og ved nymåne vises den som helt sort. Måneviserens feil var ved oppstart beregnet til 3,0869 sekunder pr. år.
Drageviseren (5) viser formørkelser. Dette fremkommer på urskiven når Drageviseren dekker både sol- og måneviseren.
Kilder:
- Just, Carl (red), (Aschehoug 1952): Rådhuset i Oslo, Bind II
- Anker, Grønvold, Sørensen, (Aschehoug 2000): Rådhuset i Oslo - Nasjonens Storstue
- Foto: Bjørn Marseth
- Grafikk: Bernt M. Vestlund
Rådhuset
0037 Oslo
Redaktør: Heidi Nordtvedt Fløtberget
ett telefonnummer
