| Du er her: Oslo kommune > Rådhusets forvaltningstjeneste > Rådhusplassen | ||
Rådhusplassen
Rådhusplassen ble opparbeidet gjennom arkitektkonkurransen i 1918 og byggingen av Oslo rådhus på 1930-tallet. Gjennom årene har plassens utforming vært tilnærmet konstant, mens bruken har variert fra baneløp for NSB og firefelts gater for biltrafikk, til park- og rekreasjonsområde for byens befolkning og besøkende til hovedstaden. Rådhusplassen er nært knyttet til Rådhuset, byens ”storstue” og midtpunkt, og står i en særstilling i forhold til byens andre offentlige plasser, parker og torg. Rådhusplassen inngår i Oslo kommunes presentasjon og profilering av seg selv, og av byen for øvrig. I grove trekk begrenses plassen i nord av Rådhuset, i vest av Vestbanen, i øst av Kontraskjæret, og i sør av Oslo havnevesens kaiområder (se kart). Fra midten av 1990-tallet ble det meste av Rådhusplassen regulert til offentlig friområde og det øvrige arealet til trafikkområde.
RFT har ansvaret for å treffe beslutninger om bruk av Rådhusplassen, dvs. hvem som skal kunne benytte plassen, hvilken del av plassen som utleies, hva den skal benyttes til, til hvilket tidspunkt og til hvilken pris. Ved vurdering av søknader om leie skal det tas særlig hensyn til parallelle møter og kommunale representasjonsarrangementer inne i Oslo rådhus. I avgjørelse om bruk av Rådhusplassen legges vekt på at arrangementet bør
Det er ønskelig med arrangementsfrie perioder på Rådhusplassen for å ivareta publikums behov for rekreasjon og plassens verdighet.
Friluftsetaten har forvaltningsansvaret for Rådhusplassen. I dette ligger bl. a. ansvaret for beplantning og å koordinere drift, vedlikehold og eventuelle anleggsarbeider med berørte instanser, samt inngåelse av kontrakt med leietakere. |
|
|
Rådhusets forvaltningstjeneste bestemmer hvem, hva, hvor, når og til hvilken pris det kan gjennomføres arrangementer eller utstillinger på Rådhusplassen. 