| Du er her: Oslo kommune > Rådhusets forvaltningstjeneste > Rådhuset > Klokkespillet > Om klokkespillet | ||
Om klokkespillet
|
Mellom klokken 07.00 og midnatt hver dag året igjennom kan man høre Rådhusets klokkespill fortelle byens befolkning hva klokken er. Slik har det vært siden 1952, og slik er det fremdeles. Siden jubileumsåret 2000 har det vært helt nye klokker på Rådhusets tak. Kunnskap om metallkvalitet, støpeprosesser og stemming av klokker har øket og Oslo by kan i dag pryde seg med et konsertklokkespill av ypperste kvalitet. Med sine nesten 20 tonn klokkebronse fordelt på 49 klokker blir Oslo bys klokkespill også Nordens største klokkespill.
Oslo rådhus stod ferdig 1950. Byen fikk sitt første klokkespill overlevert i 1952. Det bestod av 38 klokker som kunne betjenes via stokkeklaviatur, elektrisk klaviatur samt automatisk spill. Festklokken ble Norges største klokke med sine 3900 kg og 1,88 m i diameter. De fire største klokker var støpt av Olsen Nauen i Tønsberg, mens de øvrige 34 klokker var støpt av Causard i Frankrike.
Odd Grüner Hegge og Ludvig Irgens-Jensen arrangerte og satte sammen det første repertoaret av ritorneller til Oslo i 1952. Begge reiste de på studieturer for å høre hvordan andre ritornellspill i Europa fungerte. En forsiktig revisjon av repertoiret ble gjort i forbindelse med stansing av nye hullbånd til spilleautomaten i 1983 og 1993. I 1996 fikk klokkespillet et elektronisk automatspill.
Støpingen av de 47 nye klokker med samlet vekt 14071 kg ble først påbegynt i mars 1999. Det ble formet og støpt 3 klokker hver uke. De siste var ferdigstøpt i juli 1999. Takket være et helt nytt formingssystem, basert på en ny type kjemisk bundet sand var dette praktisk mulig å gjennomføre. Før støping ble formene snudd opp-ned. Med keramisk innløp i bunn og matere på toppen rundt klokkens slagring i tillegg til rensing av det flytende metall med nitrogengass er klokkegodset blitt 100% homogent og uten porer. Dette bidrar til maksimal klangfylde. Alle klokker er støpt i ren klokkebronse - 78% kobber og 22% tinn. Andre tilsetninger er maksimalt 0,75% hvorav zink maksimalt 0,3% og bly maksimalt 0,3%. Støpehastighet og temperatur ble tilpasset de forskjellige klokkestørrelser. Temperaturen lå mellom 1020 - 1085 0C.
Klokkenes ytre overflate er kun rengjort, sandblåst og stålbørstet, det er således ikke foretatt godsavvirkning utvendig, dette takket være nevnte støpemetode som gir et perfekt resultat. Innvendig er klokkene dreid for tonejustering / stemming. Slagtone/primtone - underoktav - overoktav - mollters og kvint er stemt.
Klokkene er plassert i fem plan, de største nederst og minste øverst. Inne i de 30 største klokkene finnes to hammersystemer, et mekanisk og et elektrisk. Det mekaniske er via momentarmer opplagret i rustfrie kulelagre forbundet til stokklaviaturet med rettrukken syrefast pianotråd. Opphengningsbolter og all mekanisk transmisjon er utført i syrefast stål. De innvendige elektriske magnethammere er via kabel forbundet til en spillecomputer.
Stokklaviatur og computersystem er plassert i et rom rett under klokkene. Rommet fungerer også som kontor for klokkenisten. Stokklaviatur, magnethammere og spillecomputer er innkjøpt av Clock-o-matic i Belgia. Alt øvrig hammersystem og transmisjonssystem med mer er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi. Klokkespillet stod ferdig montert og ble utprøvet 9. desember 1999. Ordfører i Oslo, Per Ditlev-Simonsen innviet klokkespillet 13.desember 1999. |
